Gjenoppretting av data fra alle lagringsenheter siden 1985
Da DriveSavers åpnet dørene i 1985, var diskett den mest avanserte teknologien, harddisker kunne knapt lagre et bilde etter dagens standarder, og magnetbånd var ryggraden i bedrifters sikkerhetskopiering. Fire tiår senere har vi sett en bemerkelsesverdig utvikling i datalagring – fra klumpete plastdisker til slanke smarttelefoner med lagringsplass i terabyte-klassen.
I anledning vårt 40-årsjubileum tar vi et øyeblikk for å se tilbake på den utrolige utviklingen innen lagringsteknologi. Vi har ikke bare gjenopprettet data fra nesten alle formater som noen gang er skapt – vi har vært til stede gjennom hele utviklingen.
På midten av 1980-tallet betydde datalagring å håndtere store og skjøre formater. Magnetbånd var løsningen for bedrifter som trengte å sikkerhetskopiere store mengder digital informasjon – opptil flere hundre megabyte per rull, noe som den gang var imponerende.
Disketter, selv med begrenset kapasitet (360KB–1,2MB), var utbredt både hjemme og på kontoret. De var bærbare, enkle å bruke og perfekte for deling av filer.
Samtidig begynte harddisker (HDD) å dukke opp i personlige datamaskiner, med kapasiteter fra 20MB til 40MB. Det føltes revolusjonerende.
Da CD-ROM-en kom med 650MB lagringsplass, åpnet det en helt ny verden av programvare, spill og multimedia. For første gang kunne brukerne installere store programvarepakker fra én enkelt optisk disk.


På 1990-tallet begynte vi å se en virkelig endring i lagringsmedier. I 1994 introduserte Iomega ZIP-disken – en strømlinjeformet oppgradering av disketten, med 100MB lagring og senere opptil 750MB. Disse diskene ble spesielt populære i kreative bransjer der grafiske designere og videoredigerere trengte mer bærbar plass.
Deretter kom et gjennombrudd: USB-minnepinnen. I 2000 lanserte IBM og Trek en 8MB-versjon som kunne plugges direkte inn i en USB-port – ingen diskstasjon nødvendig, ingen bevegelige deler, bare enkel plug-and-play. Rundt samme tid kom også SD-kortet på markedet og ga kamera- og mobilbrukere en kompakt måte å lagre bilder og musikk på.
Etter hvert som det digitale livsstilen tok over, økte behovet for raskere, mer kompakt og mer pålitelig lagring. SATA-disker erstattet den gamle IDE-standarden og ga raskere dataoverføring. Innebygd flashminne ble vanlig i forbrukerelektronikk.
Før iPhone satte BlackBerry standarden for mobil datatilgang med e-post og dokumenter på farten. Dens utbredte bruk i næringslivet banet vei for smarttelefonens rolle både i jobb og fritid.
I 2007 lanserte Apple den første iPhonen, med opptil 16GB innebygd flashlagring. Det var et vendepunkt – ikke bare for mobilenheter, men for hvordan vi bærer det digitale livet vårt i lomma. Året etter kom MacBook Air, den første mainstream-laptopen med SSD i stedet for tradisjonell harddisk. SSD-er var raskere, mer robuste og pålitelige – og ble raskt gullstandarden.
Etter hvert som etterspørselen etter lagring økte i bedriftsmiljøer, ble kapasitet og effektivitet avgjørende. I 2013 introduserte HGST heliumfylte harddisker – de gikk kjøligere, hadde mindre friksjon og høyere datatetthet – perfekte for skylagringsleverandører og datasentre.


Lagringsinnovasjon i dag handler om én ting: mer kapasitet på mindre plass. Enten det gjelder smarttelefoner, bærbare PC-er eller store datasentre – dagens lagring er raskere, tettere og mer pålitelig enn noensinne.
Smarttelefoner har nå lagringskapasitet som tidligere var forbeholdt stasjonære datamaskiner. I 2021 ble iPhone 13 Pro lansert med opptil 1TB intern lagring. MacBooks med M2- og M3-brikker tilbyr multi-terabyte SSD-er i ultralette maskiner. Android-enheter fra Google og Samsung tilbyr tilsvarende ytelse, og bærbare fra Dell og Lenovo har tatt i bruk NVMe SSD-er. Cloud-native plattformer som Chromebook har ytterligere endret forbrukerforventninger – data skal være tilgjengelig hele tiden, hvor som helst.
I bedriftsverdenen brukes SSD i økende grad til høyytelsesbehov som AI, analyse og sanntids skybaserte tjenester – med lavere energibruk og plassbehov.
Neste generasjons lagring er allerede her – og den endrer ikke bare hvor mye vi lagrer, men hvordan vi bruker og samhandler med dataene våre.
Små, robuste SSD-er leverer skrivebordshastighet i reisevennlige formater. Fagfolk kan bære multi-terabyte disker i skjortelommen – med kryptering, biometrisk tilgang og vannbestandighet – funksjoner som tidligere var forbeholdt bedriftsutstyr.
Enterprise SSD-er når nå over 60 terabyte per enhet. Dette muliggjør raskere trening av AI-modeller, videoproduksjon i stor skala og sanntidsdataanalyse på tvers av bransjer.
Etter hvert som truslene blir mer avanserte, blir lagringsenhetene smartere. Fingeravtrykkautentisering, sikker oppstart og kryptering i sanntid er nå innebygd.
Ettersom datasentre bruker mer energi enn noen gang, tar produsenter i bruk energieffektive arkitekturer, resirkulerbare materialer og mer effektive design.
Tross all denne fremgangen er én ting tydelig: lagring handler ikke lenger bare om plass – men også om hastighet, mobilitet, intelligens og ansvarlighet.
Historien om datalagring er ikke bare en tidslinje med teknologiske oppdateringer – det er et bevis på tilpasningsevne og innovasjon. Hos DriveSavers har hvert nytt lagringsmedium utfordret oss til å utvikle nye teknikker og verktøy for å hente data fra stadig mer komplekse systemer.
Etter hvert som verden stoler på digitale enheter for sine minner, oppfinnelser og hverdag, øker behovet for eksperthjelp. Fra store magnetbånd og skjøre disketter til stillegående SSD-er og smarttelefoner med terabyte – utviklingen har vært utrolig. Og vi har vært der hele veien.
Vi har gjenopprettet data fra alle formater og feiltyper – fordi vi har jobbet med hver eneste generasjon av lagring. Etter 40 år fortsetter vi vårt oppdrag: å lede fremtiden for datagjenoppretting.
For fortiden, for nåtiden – og for hver kommende byte.


