Alt du trenger å vite om SATA-harddisker

HDD, SSD, RAID, SATA — listen bare fortsetter. Teknologiverdenen er full av forkortelser, noe som kan gjøre det vanskelig for de som ikke er så erfarne med maskinvare å følge med. Til slutt blir det hele en forvirrende alfabet-suppe.

For å hjelpe deg med å forstå noe av dette faguttrykket, tar vi i dette innlegget en nærmere titt på Serial Advanced Technology Attachment, eller SATA som det vanligvis kalles. Denne enheten er en type harddisk som brukes i mange vanlige forbrukerelektronikkprodukter. Siden 2007 har de fleste nye datamaskiner (både Mac og PC, bærbare og stasjonære) brukt SATA-grensesnittet. SATA-disker er bare én av mange typer harddisker som finnes på markedet i dag. Vi gir deg også all informasjon du trenger om SATA-disker: hva de er, hvordan de fungerer, hvorfor de brukes, og hvordan de sammenlignes med andre datalagringsløsninger.

Hva er SATA?

SATA er grensesnittet til en harddisk som brukes til å lese og skrive data mellom datalagringen og datamaskinen. Vanligvis kjent som serielle ATA-er, brukes de både på harddisker (HDD) og SSD-er, og finnes i alt fra bærbare datamaskiner og stasjonære PC-er til servere.

SATA-grensesnittet har flere fordeler, inkludert lengre kabler, raskere overføringshastigheter, støtte for flere enheter via port-multiplikator-teknologi og enklere oppsett.
Det finnes ulike størrelser på SATA-enheter avhengig av bruksområdet. SATA-disker for stasjonære maskiner er 10,2 cm brede, 2,6 cm høye og 14,7 cm lange, og kalles vanligvis 3,5-tommers harddisker. For bærbare finnes en mer kompakt versjon på omtrent 6,9 cm bredde, 0,94 cm høyde og 10 cm lengde – disse omtales som 2,5-tommers harddisker.

Hvordan ble SATA-harddisker utviklet?

Før SATA-harddisker ble introdusert, var harddisker med parallell ATA (PATA)-grensesnitt de mest brukte. Disse ble opprinnelig utviklet i 1986, og var betydelig større og tregere enn SATA-disker, med skrivehastigheter på kun 66 til 133 megabyte per sekund – sammenlignet med 600 megabyte per sekund for SATA.

SATA-harddisker ble introdusert i februar 2000 av Serial ATA Working Group, en ideell organisasjon bestående av representanter fra noen av verdens største teknologiselskaper på den tiden, inkludert Dell, Intel og Seagate. Organisasjonen ble senere til Serial ATA International Organization (SATA-IO), som fortsatt gir veiledning og støtte til teknologibransjen når det gjelder SATA-harddisker.

Hvorfor bruke SATA-disker?

Det finnes flere fordeler med å bruke en SATA-harddisk. For det første er denne typen grensesnitt betydelig raskere enn forgjengeren, med skrivehastigheter på rundt 600 megabyte per sekund. Selv om etterfølgeren NVMe (Non-Volatile Memory Express) nylig har blitt introdusert og er enda raskere, er SATA-disker fortsatt et populært valg på grunn av sin betydelig lavere pris.

En annen fordel med å bruke SATA-disker er kompatibilitet. SATA-enheter kan brukes i nesten enhver konfigurasjon og på tvers av forskjellige produsenter (inkludert Apple) uten problemer. I tillegg kan de fleste SATA-harddisker hot-swappes, altså settes inn eller tas ut mens enheten fortsatt er i bruk – uten å slå den av.

Til syvende og sist er SATA-disker et godt valg for brukere som trenger en rimelig mengde lagringsplass til en lavere pris enn de nyere NVMe-diskene. De er allsidige harddisker som passer godt til daglig bruk.

Is a SATA Drive an HDD or SSD?

Kort sagt kan en SATA-disk være både en HDD og en SSD. Begge typer SATA-disker har samme funksjon: å lagre og få tilgang til data på en elektronisk enhet. De bruker imidlertid svært ulik teknologi for å gjøre det. SATA-HDD-er tar litt lengre tid å starte opp enn SSD-er, men overføringshastigheten er den samme. Når det er sagt, har HDD-er kortere levetid – så lite som to år – og er ofte utsatt for mekaniske problemer.

Til sammenligning har SSD-er mye lengre levetid og varer i mange år, noe som gjør dem betydelig mer holdbare enn HDD-er. SSD-er er også mye raskere, både i oppstartstid og ved lesing og skriving av data. Likevel er de fortsatt en dyrere løsning sammenlignet med HDD-er, som gir tilsvarende lagringsplass til en lavere pris.

Vanlige problemer med SATA-disker

I denne siste delen tar vi for oss de vanligste problemene med SATA-disker – og hvordan man eventuelt kan løse dem.

Fysiske skader (HDD)

Symptomer på fysisk skade på en SATA-harddisk kan være klikkelyder, summing eller skrapelyder fra disken, eller at enheten ikke registrerer harddisken. Skaden kan ha oppstått på grunn av uforsiktig håndtering eller ytre forhold som for mye varme eller fuktighet.

Dessverre er noen fysiske skader uopprettelige. Den beste løsningen er å forebygge: håndter disker forsiktig og bruk beskyttende etuier. Hvis du mistenker fysisk skade, bør du umiddelbart slutte å bruke disken for å unngå ytterligere skade. Du kan deretter kontakte en datagjenopprettingstjeneste, spesielt hvis disken inneholder viktig informasjon.

Skadede sektorer (HDD)

Defekte sektorer er små, ødelagte klynger på en del av harddisken. De kan utvikles over tid på grunn av slitasje eller strømbrudd, og er dessverre ikke helt unngåelige. Hvis enheten din er treg til å laste, krasjer eller du har problemer med å få tilgang til filer, kan en dårlig sektor være årsaken. Det er et tegn på at disken snart kan svikte – sikkerhetskopier umiddelbart og vurder utskifting.

Feil i fastvare eller fra produsent (HDD/SSD)

Fastvareproblemer kan oppstå på grunn av feil i diskens programvare, konflikter med annen maskinvare eller ufullstendige fastvareoppdateringer, og kan være årsaken til at harddisken har problemer med å starte opp.

Du kan løse firmwareproblemer ved å besøke produsentens nettsted for å finne oppdateringer og reparasjonsverktøy tilpasset problemet du opplever. Hvis dette ikke hjelper, bør du kontakte produsenten for videre support.

Overoppheting (HDD)

Overoppheting er sannsynligvis årsaken hvis du merker kraftig varme fra SATA‑disken eller opplever hyppige krasj ved ressurskrevende bruk. Dårlig ventilasjon er en vanlig årsak til overoppheting, og å forbedre luftstrømmen kan løse problemet. Prioriter rengjøring av de interne viftene og filtrene i PC-en for bedre luftstrøm og lavere temperatur. Unngå også å plassere PC-en nær varmekilder som radiatorer.

Hva du bør gjøre hvis SATA-stasjonen din svikter

Selv om du kan ta grep for å forlenge levetiden til harddisken din, er svikt et uunngåelig resultat med all teknologi, og vi kan ikke understreke nok behovet for en regelmessig backup-rutine. Hvis du opplever SATA-stasjonsfeil, kan vårt team av datarekonstruksjonseksperter hjelpe — vi er verdensledende innen datagjenoppretting og har hjulpet utallige kunder med å gjenopprette deres verdifulle data fra mislykkede enheter.

Kontakt oss i dag for en gratis vurdering.